En gruppe på 15 tyske pilegrimer under ledelse av den tyske pilegrimspresten Bernd Lohse ble søndag 25. juli 2010 møtt av representanter fra Skaun bygdekvinnelag og Børsa og Viggja Bygdekvinnelag da de ankom Skaun menighetshus utpå ettermiddagen.

Bygdekvinnene stilte opp for å gi pilegrimene en smakebit på ekte norsk tradisjonsmat., skriver

St. Olavsveien gjennom Danmark, Sverige og Norge har fått offisiell status som europeisk kulturveg. Denne statusen vil bety mye for populariteten rundt det å gå pilegrimsvandring, og man kan regne med en økende antall pilegrimer i årene fremover. Gjestfrihet og k

ortreiste råvarer i retter med lokalt preg vil bidra til et styrket reiseliv.

Fra venstre Perly Larsen og Ellinor Bustad fra Børsa og Viggja Bygdekvinnelag, Eli Solstad og Gunn Kari Rokseth fra Skaun Bygdekvinnelag stod for serveringen.

Gruppen med tyske pilegrimer som kom til Skaun på søndag fikk servert rømmegrøt, spekefat med spekeskinke, flatbrød, eggerøre og røkt villaks fra en lokal leverandør. Videre fikk de smake tynnlefse bakt av medlemmer av Bygdekvinnelaget og vafler med rømme, syltetøy og mølsgrøt som tilbehør.

Pilegrimspresten Bernd Lohse, leder av gruppen, er snart i mål med sin 6. pilegrimsvandring langs St. Olavsveien. Bernd Lohse er nylig utnevnt som pilegrimsprest i Hamburg. Gruppen han har med seg består av folk fra hele Tyskland, hvor få av dem kjente hverandre fra før. Turen kom i stand etter en reportasje i et tysk friluftsmagasin, hvorpå han mottok 250 henvendelser på e-post fra personer som var interesserte i å gå pilegrimsferd i Norge. På turen har de blitt fulgt av et nordtysk fjernsynsteam, som skal lage en times dokumentar om St. Olavsveien som skal sendes på tysk fjernsyn i jula, noe som nok også vil bidra til økt interesse for pilegrimsvandring blant tyskere.

Pilegrimene skåler med trøndersk ingefærøl for en fantastisk tur og en varm velkomst i Skaun.

Bernd Lohse sier at de har fått god norsk mat langs veien, og at de har blitt tatt gjestfritt i mot overalt hvor de har kommet. Ferden startet med gudstjeneste i Hamar domkirkeruiner, hvorpå de ble kjørt opp til Dovre hvor de startet vandringen fra Budsjord gard på Dovre. Ved ankomst i Skaun har pilegrimene vandret 11 av de tolv dagene før hovedmålet er nådd; Nidarosdomen i Trondheim. Med på programmet i Skaun hører også omvisning i Skaun kirke med skauningen Ola Skauge som guide.

Ferden videre gjennom Skaun innebærer også en stopp på Kleivan pilegrimsherberge i Buvika på ferden inn mot Trondheim. Pilegrimene var meget fornøyd med mottagelsen de fikk i Skaun, og spesielt populært var det å få en smakebit av lokalrøkt villaks. Fasilitetene i Skaun menighetshus var det heller ingenting å utsette på. Leder for pilegrimsmottaket i Skaun, Torill Syrstad, sier de har fått installert dusj i menighetshuset nettopp med tanke på pilegrimene.

Med på turen er også Helfried og Renate Weyer, som har som har 30 års erfaring i å lage billedbøker og fotopresentasjoner fra forskjellige reisemål. De er i ferd med å lage en billedbok av kirkene langs St. Olavsleden, de hadde vært i Skaun tidligere i år for å ta bilde av kirken. De skrøt av velvilligheten de hadde møtt da de var inne i kirken for å ta bilde av altertavlen.

Renate Weyer, til høyre, var spesielt begeistret for den røkte villaksen.

Blant de tyske pilegrimene åpenbarte det seg også en nordmann. Steinar Pettersen bor og jobber i Hamburg, og ble kjent med Bernd Lohse gjennom en tysk-norsk utvekslingsgruppe. Med det samme han hørte Bernd Lohse fortelle om pilegrimsvandringen langs St. Olavsveien visste han at dette var noe han var nødt til å gjøre. Og han angret ikke på den avgjørelsen. De har hatt en meget flott tur, blitt godt kjent med hverandre, og har hatt kun en dag med regn på turen. Pilegrimsvandring er luksus til sjelen, mener han.

Samtidig med gruppen av tyske pilegrimer kom det også to polske damer på pilegrimsferd. De har gått hele veien fra Oslo, og har brukt en måned på turen. Teresa Rosiak forteller at hun har gått pilegrim i grupper flere ganger, både i Ukraina og til Santiago de Compostela i Spania. Hun sier at fordelen med å gå pilegrimsvandring alene er at hun kan gå i sitt eget tempo, og føle seg mer i pakt med naturen. Hun sier det for henne religiøse årsaker til at hun går pilegrim, og at det er en privat ting mellom henne, Gud og naturen som føles sterkere når hun går alene. Les mer hos: [bygdekvinnelaget]