Andelen bruk som har omsetning over kr 20 000 på tilleggsnæring er 54 yBåde omsetning og driftsoverskudd i tilleggsnæringer har økt fra 2005 til 2008 i følge NILFs driftsgranskinger.

Igjennomsnitt blir det brukt 200timer per bruk i tilleggsnæringen, og NILFs gransking viser at det gir bedre lønnsomhet å drive med tjenesteyting enn vareproduksjon.

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sier i samband med offentliggjøringen av tallene at nye næringer blir en viktig del av den framtidige landbrukspolitikken.

- Jeg mener det er viktig å ha en offensiv politikk for å bidra til økt innovasjon innenfor ny næringsvirksomhet. Samfunnsutviklingen, som i korte trekk kan oppsummeres i økt urbanisering og økte miljøutfordringer, fører til at stadig flere etterspør nye produkter og tjenester basert på landbrukets ressurser. Kulturverdier, miljøverdier og en søken etter det ekte og opprinnelige blir stadig viktigere for oss. Dette skaper store muligheter for landbruket, sier Brekk.

Tilleggsnæring i landbruket blir definert som næringsvirksomhet utenom tradisjonelt jord- og skogbruk, med basis i ressursene på bruket.

NILFs driftsgranskinger ser på brukerfamiliens totaløkonomi, hvor næringsaktivitet er en av flere kilder til familiens samlede inntekter. Næringsaktiviteten på bruket deles igjen inn i fire yrkesgreiner: jordbruk, skogbruk, tilleggsnæring og annen næring. Idenne artikkelen ser vi på omfang, utbredelse og betydning av tilleggsnæringene (TN). [gardsplassen]

Lignende artikler:

Tjener mer på si
...som i korte trekk kan oppsummeres i økt urbanisering og økte miljøutfordringer, fører til at stadig flere etterspør nye produkter og tjenester basert på landbrukets ressurser.... [aasavis]

Jeg mener det er viktig å ha en offensiv politikk for å bidra til økt innovasjon innenfor ny næringsvirksomhet, sier Brekk.... [moss-dagblad]

Betydelig bidrag fra tilleggsnæringer

- Nye næringer blir en viktig del av den framtidige landbrukspolitikken. Jeg mener det er viktig å ha en offensiv politikk for å bidra til økt innovasjon innenfor ny næringsvirksomhet, sier Brekk.

Både omsetning og driftsoverskudd i tilleggsnæringer har økt fra 2005 til 2008. Andelen bruk som har omsetning over kr 20 000 på tilleggsnæring er 54 prosent viser NILFs driftsgranskinger.

- Nye næringer blir en viktig del av den framtidige landbrukspolitikken. Jeg mener det er viktig å ha en offensiv politikk for å bidra til økt innovasjon innenfor ny næringsvirksomhet, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

I gjennomsnitt blir det brukt 200 timer per bruk i tilleggsnæringen. Det gir bedre lønnsomhet å drive med tjenesteyting enn vareproduksjon. Tilleggsnæring i landbruket blir definert som næringsvirksomhet utenom tradisjonelt jord- og skogbruk, med basis i ressursene på bruket.

- Samfunnsutviklingen, som i korte trekk kan oppsummeres i økt urbanisering og økte miljøutfordringer, fører til at stadig flere etterspør nye produkter og tjenester basert på landbrukets ressurser. Kulturverdier, miljøverdier og en søken etter det ekte og opprinnelige blir stadig viktigere for oss. Dette skaper store muligheter for landbruket, sier Brekk

NILFs driftsgranskinger ser på brukerfamiliens totaløkonomi, hvor næringsaktivitet er en av flere kilder til familiens samlede inntekter. Næringsaktiviteten på bruket deles igjen inn i fire yrkesgreiner: jordbruk, skogbruk, tilleggsnæring og annen næring.

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) er et frittstående og uavhengig statlig forskningsinstitutt med tilknytning til Landbruks- og matdepartementet.

- Feil hvis alle må drive tilleggsnæring

Over halvparten av gårdsbrukene i Norge driver nå tilleggsnæring basert på gårdens ressurser. Fylkesleder Trine Hasvang Vaag synes det er bra at mange utnytter ressursene på gården. Men hun er samtidig skeptisk til utviklinga.

- Det er flott at gårdbrukere ser mulighetene som finnes, og for noen er dette helt riktig. Men det blir etdirekte feilspor hvis landbrukspolitikken legges opp slik at vier nødt til å drive med tilleggsnæring for å klare oss som bønder, sier leder Trine Hasvang Vaag i Nord-Trøndelag Bondelag.

Nye tall fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf) viser at 54 prosent av gårdsbrukene i Norge nå driver tilleggsnæring med over 20.000 kroner i omsetning. I gjennomsnitt blir det brukt 200 arbeidstimer pr bruk på tilleggsnæringer, som blir definert som næringsvirksomhet utenom tradisjonelt jord- og skogbruk, men basert på ressurser på bruket.

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sier at nye næringer blir en viktig del av den framtidige landbrukspolitikken. - Jeg mener det er viktig å ha en offensiv politikk for å bidra til økt innovasjon innenfor ny næringsvirksomhet, sier Brekk i en pressemelding.

- Samfunnsutviklingen, som i korte trekk kan oppsummeres i økt urbanisering og økte miljøutfordringer, fører til at stadig flere etterspør nye produkter og tjenester basert på landbrukets ressurser. Kulturverdier, miljøverdier og en søken etter det ekte og opprinnelige blir stadig viktigere for oss. Dette skaper store muligheter for landbruket, sier statsråden.

Trine Hasvang Vaag eratskilling mer skeptisk til denne utviklinga enn Brekk. Hun frykter at økt satsing på tilleggsnæring kan gå ut over den produksjonen bøndene allerede har.

- Jeg er ikke så sikker på at vi utnytter potensialet i primærproduksjonen i dag. Vi sprer oss litt for mye. Vi kan ikke bli like gode på alt, sier hun.

- Men for noen kan det være helt riktig å satse på tilleggsnæringer, for eksempel hvis gården har ressurser som kan utnyttes, begge ønsker å jobbe heime eller det er ledig kapasitet i samdrifta.

Fylkeslederen understreker at hun ikke er negativ til tilleggsnræinger. Men hun synes det blir problematisk hvis myndighetene framstiller det slik at dette er noe alle skal strekke seg etter. Matproduksjonen må gi ei inntekt til å leve av, påpeker hun.

- De fleste har full arbeidsdag og vel så det fra før. Døgnet har bare 24 timer for oss også, sier Vaag.