Tore-Bekkedal-tatt-av-Helge

Skogbruksleder Tore Bekkedal har jobbet i 25 år i Mjøsen Skog.

Mye av tiden har han brukt på skogen og skogbruket i Eidsvoll. -Jeg trives veldig godt i Mjøsen Skog -både faglig og sosialt. Det er spennende å jobbe med forvaltning av skogressursene. Du ser tydelige resultater etter innsatsen, og det er positivt for klimaet, sier Bekkedal.

Tore Bekkedal (54) vokste opp på Gardermoen, men i 1981 flyttet han til Minnesund i Eidsvoll og slo seg ned på småbruket der faren hans hadde vokst opp. -Eidsvoll er et fint sted å bo. Jakt og fiske er min store fritidsinteresse. Det får jeg rikelige muligheter til her, sier Bekkedal, som har juletredyrking som en annen hobby.

Allerede som ung fattet han stor interesse for friluftsliv, jakt og fiske. Rådgiveren på gymnaset anbefalte unge Tore å velge skogbruksutdannelse fordi det ga en fin anledning til å kombinere fritidsinteressene med utdanning og yrke. Så da ble det skogbruksutdannelse ved skogskolen på Brandbu, der han ble ferdig som skogtekniker i 1979.

Den nyutdannede skogteknikeren arbeidet først et år som skogsarbeider, noe som ga nyttig praktisk erfaring for den videre yrkeskarrieren. Deretter var han herred sskogmesterassistent i Østfold et par år, før turen gikk til Mjøsen Skog og driftslederjobb i Eidsvoll hvor han arbeidet i 10 år. I denne perioden arbeidet han også som instruktør i Aktivt Skogbruk, og han vikarierte som skogbruksleder på Toten i et år.

På begynnelsen av 90-tallet var han skogassistent i skogavdelingen ved Eidsvold-Mathisen Værk et par tre år, før han kom tilbake til Mjøsen Skog og en kombinert stilling som transportleder og skogbruksleder på Toten. I 1998 ble han imidlertid skogbruksleder i Eidsvoll på heltid. Etter den tid har skogbruket og skogeierne i Eidsvoll vært hans arena.

Tore Bekkedal presiserer at han trives veldig godt i Mjøsen Skog både faglig og sosialt. Han framhever det meget gode kollegiale forholdet i bedriften.

Omleggingen til regionkontor for skogbrukslederne, som skjedde for noen år siden, mener han har store fordeler. Hans distrikt i Eidsvoll er knyttet til regionkontor på Ottestad i Hamar. -Alle skogbrukslederne som jobber øst og sør for Mjøsa er inne på regionkontoret én dag i uka. Da treffes vi, kan dra veksler på hverandres fagkompetanse og i perioder også spille på hverandres driftsapparat. Det er en stor fordel for andelseierne våre. Jeg synes denne modellen fungerer veldig bra, sier Bekkedal.

Det har skjedd store endringer i skogbruket etter at Tore Bekkedal begynte å jobbe i næringen for over 30 år siden. Han kom til Mjøsen Skog samtidig som bedriften startet med den første hogstmaskinen i 1981. Etter den tid ble det en gradvis overgang til stadig mer mekaniserte skogsdrifter.

-Det var fortsatt mange som utførte motormanuelt arbeid i skogen tidlig på 80-tallet. Her på Eidsvoll fortsatte man med motormanuell drift lenger enn mange andre steder fordi man fikk levert hele stammer til Eidsvold-Mathisen Værk. Denne driftsmetoden ble akseptert fram til begynnelsen av 90-tallet. Etter den tid tok mekaniserte drifter over for fullt også i Eidsvoll, sier Bekkedal.

Fra begynnelsen av 90-tallet har det også skjedd mye på miljøområdet i skogbruket. Både skogeiere, ansatte og entreprenører fikk økt kompetanse på miljøområdet gjennom kursserier som ”Rikere Skog” og ”Biologisk Mangfold i Skog”. Mjøsen Skog la mye arbeid i kompet anseoppbyggingen på miljøområdet og fikk stor oppslutning om kursseriene på 90-tallet. Det var faktisk skogeiere i Mjøsen Skog som etterspurte mer miljøkunnskap etter å ha gjennomført ”Rikere Skog”-kurset og som var utløsende årsak til at oppfølgeren ”Biologisk Mangfold i Skog” ble utviklet av Norges Skogeierforbund midt på 90-tallet.

Deretter kom enigheten om Levende Skog-Standarden i 1998. Både skogeierne, skogindustrien, arbeidstakerne, miljøorganisasjonene og friluf tsorganisasjonene kom til enighet om hvordan norsk skogbruk skulle forvaltes, for å være bærekraftig. Mjøsen Skog tok utfordringen og ble både kvalitets- og miljøsertifisert i år 2000. Nylig ble det brudd i Levende Skog-samarbeidet, men forpliktelsen til å følge standarden står fortsatt ved lag. Det krever Mjøsen Skogs sertifikat.

-Jeg har alltid ønsket å bidra til at forvaltningen av skogen utføres på en ansvarlig og langsiktig måte. Men det er klart at det har skjedd en betydelig omstilling av virksomheten vår på dette området siden tidlig på 90-tallet. Økende miljøkrav har vært akseptert hos skogeierne i Eidsvoll. Endringene bygger på økt kunnskap og forståelse. Det har vært viktig, sier Bekkedal, som innrømmer at økt miljøfokus også har gitt større utfordringer for skogbrukslederen.

-Vi må jo holde oversikt over alle registreringene av biologisk viktige områder og annet. Hverdagen vår har blitt mer krevende. Flere følger med på det som skjer i skogbruket. Men dette har samtidig gjort jobben vår mer utfordrende og spennende, sier Bekkedal.

Det er etablert et meget godt samarbeid mellom ulike skogbruksaktører i Eidsvoll. Samarbeidet inkluderer både skogeierlagene Eidsvoll og Feiring, Eidsvoll Almenning og kommunen v/skogbrukssjefen. -Vi har de seinere årene lagt stor vekt på å arrangere åpne skogdager for familier, både skogeierfamilier og andre. Det ferskeste eksempelet er den vellykkede skogdagen på forsommeren i forbindelse med markeringen av at Eidsvoll Skogeierlag er 100 år i år. Over 80 personer deltok på den åpne skogdagen, sier Bekkedal.

-Gjennom skogdagene ønsker vi bl.a. å informere allmennheten om virksomheten i skogbruket. Min erfaring er at folk i Eidsvoll aksepterer at det drives skogbruk i bygda. De aksepterer at det kan bli hjulspor mens drifta pågår, for de vet at vi rydder opp igjen etterpå, sier Bekkedal.

Skogeiendommene i Eidsvoll er små og oppdelt i teiger. Det er over 500 eiendommer registrert med mer enn 10 da skog. Den gjennomsnittlige gardsskogen er på ca 350 da (tall fra 1999). Utviklingen gjør at stadig flere skogeiere jobber utenfor bygda. Det gir nye utfordringer for skogbrukslederen. -Færre og færre bruker skogen som inntekt for å investere i gården. Utfordringen blir ofte å minne skogeierne på andre grunner til å hogge, sier Bekkedal.

-Skogen forringes dersom den bare blir stående. Vi har råteproblemer i Eidsvoll, så det gjelder å passe på granskogen. Dessuten har vi fare for at forsømt skog ødelegges av granbarkbillene. Noen tror at det bare blir skatt av å få tømmerinntekt på toppen av annen inntekt og at det derved ikke er noen vits i å hogge. Men det er jo bedre å bli beskattet av en høy rotnetto enn av en lav rotnetto! sier han.

-Jeg prøver å få med skogeieren ut i egen skog. Da kan han eller hun selv se utviklingen i skogen og bli klar over hva som bør gjøres. Besøker vi hogstmoden skog, går vi gjerne også forbi skog som trenger for eksempel ungskogpleie, sier han.

Ved ungskogpleie settes det igjen et riktig antall trær pr da jevnt fordelt i bestandet. Konkurrerende vegetasjon fjernes før den gjør skade på framtidstrærne. Målet er at trærne som står igjen skal få best mulig kvalitet og størst mulig volum. Ved å utnytte produksjonsevnen økes dessuten skogens evne til å binde CO

Bekkedal lar ikke anledningen gå fra seg til å slå et slag for ungskogpleien. -Det er en utrolig god investering for skogeier. Blir ryddesaga brukt i ungskogen, får du igjen i alle ledd etterpå. Ungskogpleien former framtidsskogen, derfor bør den prioriteres. Gjør du ungskogpleie til riktig tid, kan du regne med en avkastning på investering på opptil 6 -7 Ysier han.

I Eidsvoll har Mjøsen Skog og kommunen samme ambisjon når det gjelder ungsko gpleieaktivitet. Målet er at 1 % av det produktive skogarealet skal være ryddet ungskog pr. år. -Det har vi greid de siste årene, så vi er godt i rute. Men det er alltid nye arealer som burde vært ryddet, også i Eidsvoll, sier Bekkedal, som forteller at Mjøsen Skog har godt med arbeidskraft til å få utført mer ungskogpleie i høst. Han oppfordrer derfor interesserte skogeiere til å ta kontakt. Les mer om ungskogpleie

I 2009 omsatte Mjøsen Skog over 32.000 m tømmer for skogeierne i Eidsvoll (utenom omsetningen fra allmenningen). Etter hogsten settes en del av tømmeroppgjøret inn på en skogfondskonto som hører til den enkelte skogeiendommen. Midlene skal brukes til å investere i ny skog på eiendommen. I følge Statens landbruksforvaltning sto det i mai i år til sammen 7,5 mill. kroner på skogfondskontoene til de vel 500 skogeierne i Eidsvoll. De siste årene har det imidlertid gått like mye penger tilbake til investeringer i skogen, som det har gått inn til skogfondet pr. år.

-Skogeier får ingen rente av midlene som står på skogfondskontoen. Midlene bør derfor snarest investeres i ny skog, sier skogbruksleder Tore Bekkedal.

positivt i klimasammenheng. Mjøsen Skog har beregnet at skogen i Eidsvoll årlig binder drøyt 154.000 tonn CO

. Det tilsvarer utslippet fra over 50.000 biler med en årlig kjørelengde på 16.000 km og et forbruk av drivstoff på 0,8 liter på mila.

For landet samlet sørger dagens forvaltning av skog for å redusere nettoutslippet av CO

med omtrent 25 mill. tonn pr. år. Det tilsvarer nesten halvparten av dagens klimagassutslipp i Norge.

-Skogens positive klimabidrag understreker hvor viktig det er å stimulere til et aktivt skogbruk i Eidsvoll. Det gir jobben min ekstra mening, sier Bekkedal.

Copyright > 2010 Mjøsen Skog BA Les mer hos: [mjosen]